PISA 2025: Flere norske elever strever – hvordan kan målrettet leksehjelp bidra?

Resultatene fra PISA 2025 viser en bekymringsfull utvikling for norske elever. Prestasjonene har falt betydelig, særlig i lesing og matematikk, og Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet i både naturfag, lesing og matematikk.

Bak gjennomsnittstallene finner vi kanskje det mest alvorlige funnet: Stadig flere elever mangler de grunnleggende ferdighetene de trenger for å mestre videre utdanning og arbeidsliv.

Dette betyr ikke at norske elever har mistet evnen til å lære. Men det viser at mange trenger tettere oppfølging, bedre tid og undervisning som er tilpasset deres faktiske nivå, mens skoler strever med nok ressurser.

Norske elever har hatt en betydelig tilbakegang

PISA undersøker 15-åringers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk. Oppgavene tar ikke direkte utgangspunkt i læreplanene i de enkelte landene. Elevene må i stedet bruke kunnskapen og ferdighetene sine til å løse problemer og forstå situasjoner som er relevante i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.

Resultatene fra PISA 2025 viser at norske elever i gjennomsnitt oppnådde:

• 470 poeng i naturfag

• 453 poeng i lesing

• 452 poeng i matematikk

Sammenlignet med PISA 2022 er dette en nedgang på 24 poeng i lesing og 17 poeng i matematikk. Resultatet i naturfag er omtrent uendret fra 2022.

Ser vi utviklingen over ti år, er nedgangen enda tydeligere. Fra 2015 til 2025 har resultatet falt med 60 poeng i lesing, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag.

Norske elever presterte over OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene i 2015. I 2025 ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i samtlige områder.

Nesten fire av ti elever strever i matematikk

PISA deler elevenes prestasjoner inn i ulike mestringsnivå. Nivå 2 regnes som en nedre grense for hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene bør ha for å være godt forberedt på videre utdanning og arbeidsliv.

I matematikk presterer 38 prosent av de norske elevene under nivå 2. I 2015 gjaldt dette 17 prosent.

Det betyr at andelen elever på et lavt mestringsnivå har blitt mer enn doblet på ti år.

Samtidig har andelen elever som presterer på de høyeste nivåene, blitt omtrent halvert siden 2012. Utfordringen handler derfor ikke bare om elevene som strever mest. Også elever med potensial til å nå langt kan ha behov for mer faglig utfordring enn de får i dag.

Hver tredje elev ligger på et lavt nivå i lesing

Utviklingen i lesing er også alvorlig. I PISA 2025 presterer 34 prosent av norske elever under nivå 2. I 2015 var andelen 15 prosent.

Lesekompetanse handler om langt mer enn å kunne lese ordene i en tekst. Elevene skal kunne forstå, bruke, vurdere og reflektere over informasjon. Dette er ferdigheter de trenger i alle skolefag – også i matematikk og naturfag.

PISA-resultatene viser dessuten store kjønnsforskjeller. Hele 41 prosent av guttene presterer under nivå 2 i lesing, mot 27 prosent av jentene.

Når en elev strever med å tolke teksten i en oppgave, kan det se ut som om eleven ikke forstår matematikk, naturfag eller samfunnsfag. I virkeligheten kan deler av utfordringen ligge i leseforståelsen. Derfor må faglig støtte ofte se flere ferdigheter i sammenheng.

Elevene trenger mer enn flere oppgaver

Når en elev ikke mestrer et tema, er løsningen sjelden bare å gi flere oppgaver. Først må vi finne ut hva eleven faktisk har forstått, hvor det oppstår misforståelser, og hvilke grunnleggende ferdigheter som mangler.

En elev kan for eksempel streve med likninger fordi brøkregningen ikke er automatisert. En annen kan forstå regnemetoden, men ha problemer med å tolke tekstoppgaven. En tredje har kanskje kunnskapene, men har mistet troen på at hun eller han kan lykkes.

God faglig oppfølging må derfor begynne med kartlegging og samtale – ikke med antakelser.

Hvordan kan leksehjelp og en privatlærer bidra?

Skolen har et omfattende ansvar, og lærerne gjør en viktig jobb hver dag. Samtidig skal én lærer følge opp mange elever med forskjellige behov, forkunnskaper og mål. Det er ikke alltid mulig å gi hver elev den tiden og tilpasningen som trengs innenfor en vanlig undervisningstime.

Leksehjelp og privatundervisning kan være et supplement til skolens undervisning. Det kan blant annet gi eleven:

Undervisning tilpasset riktig nivå

En privatlærer kan ta utgangspunkt i det eleven allerede mestrer, og arbeide systematisk videre derfra. Eleven slipper å bli sittende med oppgaver som enten er for vanskelige eller for enkle.

Tid til å stille spørsmål

Mange elever unngår å rekke opp hånden i klasserommet. I undervisning én til én eller i en liten gruppe blir det enklere å stille spørsmål, prøve seg fram og innrømme at noe er vanskelig.

Mulighet til å tette faglige hull

Kunnskap bygges lag for lag. Dersom viktige deler av grunnlaget mangler, blir nye temaer stadig vanskeligere. Målrettet leksehjelp kan identifisere slike hull og arbeide med dem i riktig rekkefølge.

Trening i problemløsing og refleksjon

PISA måler ikke bare om elevene husker en regel eller en formel. Elevene må kunne bruke kunnskapen, tolke informasjon og begrunne svarene sine. En privatlærer kan hjelpe eleven med å sette ord på hvordan han eller hun tenker – og med å utvikle strategier som kan brukes i nye situasjoner.

Bedre mestringsfølelse

Når en elev over tid opplever nederlag, kan motivasjonen forsvinne. Da kan selv en overkommelig oppgave føles umulig. Små, reelle mestringsopplevelser kan bidra til å gjenoppbygge både motivasjon og faglig selvtillit.

Faglige utfordringer for elever som ligger langt fremme

Tilpasset undervisning er ikke bare viktig for elever som strever. Elever som lærer raskt, kan også miste motivasjonen dersom de sjelden får oppgaver som utfordrer dem. En privatlærer kan hjelpe disse elevene med å utvikle forståelsen videre, ikke bare arbeide raskere gjennom det samme stoffet.

Privatundervisning er ikke en erstatning for skolen

PISA-resultatene kan ikke alene fortelle oss hvilke tiltak som vil løse utfordringene, og rapporten undersøker ikke effekten av privatundervisning. Det vil derfor være feil å fremstille leksehjelp som en enkel løsning på en omfattende samfunnsutfordring.

Privatundervisning bør heller ikke erstatte fellesskapet og undervisningen eleven får på skolen. Den kan derimot fungere som et målrettet supplement for elever som trenger mer forklaring, mer trening eller større faglige utfordringer.

Det avgjørende er ikke hvor mange timer eleven får, men hvordan tiden brukes. God leksehjelp skal gjøre eleven mer selvstendig – ikke avhengig av at en voksen løser oppgavene.

Tidlig hjelp kan hindre at utfordringene vokser

Faglige vansker forsvinner sjelden av seg selv. Når grunnlaget er usikkert, blir avstanden til resten av undervisningen ofte større for hvert nytt tema. Derfor er det viktig å reagere tidlig når en elev begynner å miste oversikten, motivasjonen eller troen på egne evner.

PISA 2025 viser at dette ikke gjelder noen få enkeltelever. En stor og økende andel norske ungdommer strever med ferdigheter som er avgjørende både i skolen og senere i livet.

Alle elever kan lære og utvikle seg. Men ikke alle trenger den samme forklaringen, den samme mengden trening eller det samme tempoet. Noen ganger kan litt ekstra tid med riktig fagperson være det som gjør at eleven endelig forstår – og begynner å tro på egne muligheter igjen.

Hos Etterskolen møter vi eleven på det nivået eleven befinner seg. Gjennom undervisning én til én og i små grupper arbeider vi med faglig forståelse, gode arbeidsmetoder og varig mestring.

Kilde: Jensen, F., Pettersen, A., Frønes, T. S., Weyergang, C., Løvgren, M. og Eriksen, A. (2026). PISA 2025: Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk. Cappelen Damm Forskning. https://doi.org/10.23865/cdf.301

Merknad: De norske PISA-resultatene for 2025 er forbundet med noe større usikkerhet enn tidligere, fordi en høyere andel elever ble ekskludert fra undersøkelsen. Rapportforfatterne vurderer samtidig at resultatene trolig ville vært noe svakere dersom disse elevene hadde deltatt.